Hvorfor har vi hukommelse? Hvilken del av hjernen styrer vår evne til å lagre og gjenkalle tidligere erfaringer eller informasjon? Og hvordan kan du lære deg ny kunnskap mye kjappere?
Takket være vår evne til å huske, kan vi legge planer i fremtiden basert på tidligere erfaringer som sitter lagret i hukommelsen. Men hva er det som gjør at du får problemer med å huske? Glemmer du for eksempel ofte navn?
Hukommelsen gjør oss på mange måter til den vi er. Vi kan hente fram hyggelige minner fra en morsom ferie, vi får hjelp til å huske hvor vi la bilnøklene – og hukommelsen gir oss i det hele tatt en kontinuerlig opplevelse av livet vi lever.
I denne artikkelen ser vi på hva hukommelse er, hvilke former for hukommelse som finnes og til slutt ser vi på hvordan du kan styrke din evne til å huske mer. Forhåpentligvis glemmer du aldri et navn igjen etter å ha lest slutten av artikkelen.
Hva er hukommelse?
Hukommelse dreier seg om å kunne innkode, lagre og gjenhente informasjon. Innenfor psykologien studerer man hukommelsen både på et kognitivt og biologisk plan. Det er også vanlig å skille mellom korttidshukommelse og langtidshukommelse.
Kort og godt handler hukommelse om å kunne bevare inntrykk, erfaringer, kunnskaper og ferdigheter over kortere og lengre tid.
Den er også en av flere av våre kognitive funksjoner: Andre kognitive funksjoner omfatter sanseoppfattelse (persepsjon), konsentrasjonsevne, logiske evner, problemløsning og språk.
Vi skiller mellom tre former for hukommelse:
- Episodisk hukommelse: Dette er den typen hukommelse som gjør at vi er i stand til å huske enkelthendelser og erfaringer vi har gjort oss (“Jeg husker da jeg lært meg å sykle …”)
- Semantisk hukommelse: Denne typen hukommelse gjør oss i stand til å tilegne oss kunnskap (“I Norge er det 5,3 millioner innbyggere”)
- Prosedural hukommelse: Denne typen hukommelse hjelper oss å forstå hvordan noe skal gjøres (f.eks. knyte skolissene eller koke kaffe)
Videre skiller vi mellom implisitt og eksplisitt hukommelse:
Med implisitt hukommelse viser vi til det som vi ikke er bevisst at vi husker. Det kan være ferdigheter slik som å spille en melodi, og denne formen hører til prosedural hukommelse.
Eksplisitt hukommelse er det å bevisst huske noe (også kalt deklarativ hukommelse). Dette er en form som hører inn under både episodisk og semantisk hukommelse.
Samtidig skiller vi mellom lang- og korttidshukommelse.
Korttidshukommelsen er vår evne til å huske informasjon i kort tid, slik som for eksempel i 30 sekunder etter at informasjonen er mottatt. Den sammenligner nær fortid med nåtid, og kutter ut informasjon hvis det ikke har betydning.
Denne formen for hukommelse er som regel uendret gjennom det meste av livet, i motsetning til langtidshukommelsen, som ofte svikter med alderen.
Sistnevnte viser til minner og kunnskaper vi bevarer over tid. Det er for eksempel takket være langtidshukommelsen at du kan huske bursdager og viktig kunnskap til eksamen.
Hvor i hjernen sitter hukommelsen?
Minnene våre er faktisk lokalisert i ulike deler av hjernen i form av minnenevroner.
Disse er plassert i hippocampus, prefrontal cortex og i amygdala. Det er i sistnevnte at du finner minner som er koblet til følelser.
Både hippocampus og andre nærliggende områder i den mediale tinninglappen er avgjørende for langtidshukommelsen. Men kort- og langtidsminnene våre utvikles ikke samtidig i hippocampus og i den prefrontale cortexen. Men formes i hippocampus og beveger seg til den cerebrale cortexen.
5 tips for hvordan huske bedre
Det finnes heldigvis flere ting du kan gjøre for å huske bedre. Og disse fem tipsene har vitenskapelig effekt på hukommelsen din:
1. Lær bort til andre (eller lat som du gjør det)
Hvis du forestiller deg at du lærer bort det du skal å lære deg, kan du redusere innlæringstiden og huske bedre, ifølge en studie utført ved Washington University i St. Louis.
Årsaken er at du i større grad engasjerer deg når du lærer bort, enn om du bare skulle bestått en enkel test.
2. Lær i økter på 50 minutt
Du får også et større læringsutbytte hvis du setter av mellom 30-50 minutter på å lære deg nytt materiale, ifølge eksperter ved Louisiana State University’s Center for Academic Success.
Alt under 30 minutter er for lite, mens går du over 50 minutter kan det bli for mye informasjon for hjernen din å abstrahere på en gang.
Når du er ferdig med læringsøkta, tar du 5-10 minutter pause, før du fortsetter med en ny, lengre økt igjen. For øvrig er det mer effektivt med hyppige og kortere økter, enn en lengre økt som du gjør nå og da.
3. Ta notater for hånd
Du vil lære raskere hvis du bytter ut PC-en med penn og papir, ifølge en studie gjort ved Princeton University og UCLA. Forskere har funnet ut at når du tar notater for hånd, lytter du mer aktivt og du er i større grad mottakelig for viktige begreper.
Motsatt vil det å notere på PC føre til tankeløs transkripsjon, og ikke minst er det lettere å bli distrahert av for eksempel e-post.
Tre studier viste at studenter som noterte på bærbare maskiner, presterte dårligere enn sine analoge venner på lang sikt.
– Notater gjort på maskinen foregår omtrent ordrett, i stedet for at informasjonen blir behandlet og omformulert med egne ord, og det er skadelig for innlæringen, sier psykologiprofessor Pam Mueller ved Princeton University.
4. Powernap
Å hvile mellom innlæringen er viktig, og hvis du sørger for å sove mellom timene, kan du øke hukommelsen din i opptil seks måneder etterpå, ifølge ny forskning publisert i Psychological Science.
Deltakerne som hadde sovet mellom øktene, husket i snitt omtrent 10 av 16 gloser på swahili, mens de som ikke hadde sovet bare husket rundt 7,5 ord.
5. Repeter
Den gode gamle regelen om å repetere er uslåelig for å skjerpe hukommelsen. Når du repeterer informasjon i intervaller, sender du signaler til hjernen om at dette er informasjon som er viktig å huske.
Derfor bør du ta deg tid til å repetere informasjonen etter noen dager og uker senere. Dette er langt mer effektivt enn å pugge iherdig gjennom én økt.
Syns du det er vanskelig å huske navn? Du husker kanskje ansiktet til tanta til den nye kjæresten din, men glemmer navnet fort. Men hvis du ønsker å imponere kjæresten din (og tanta), kan du enkelt huske navn ved hjelp av disse teknikkene:
1. Vær motivert for å huske
Motivasjon for å huske den andre sitt navn er avgjørende. En måte å gjøre det på, er å forestille deg at du får 100.000 kroner for hvert navn du lærer deg. Det handler enkelt sagt ikke om din kapasitet for å huske, men om at motivasjonen din for å lære deg det nye navnet ikke alltid er til stede.
2. Fokuser på den du snakker med
– Vær fokusert og ikke drøm deg bort. Det er vanskelig å huske navn hvis du ikke er mentalt tilstede, men i stedet drømmer om hva du skal gjøre i helga.
Det sier professor i psykiatri og forfatter av boka The Memory Bible: An Innovative Strategy for Keeping Your Brain Young, Dr. Gary Small.
Du husker navn mye lettere hvis du gjentar navnet rett etter at du hørte det.
For å huske et navn må du fokusere på det i minst ett til to sekunder. Et kjent triks er å gjenta navnet umiddelbart etter at du hilser på den andre personen.
Si for eksempel: “Hyggelig å møte deg, Kari”. Da vil du mye lettere huske navnet i lang tid etterpå.
Et annet triks er å koble det nye navnet til noen du kjenner med samme navn.
Har du for eksempel et søskenbarn som også heter Kari, vil det hjelpe å koble det nye ansiktet til søskenbarnet ditt.
Å lære seg å huske navn er vel verdt innsatsen. Bare tenk på den gode følelsen du får når noen husker navnet ditt.
Evnen til å huske navn sitter for øvrig i tinninglappen, et område bak ørene.
Forskning har vist at det er vanskeligere å huske navn enn det er å huske hva slags yrke vedkommende har. Du husker for eksempel at personen jobber som baker, men ikke hva vedkommende heter.
Ta vare på hjernen
MemoPro er et kosttilskudd for deg som vil ta vare på hjernen hele livet. Når du tar to tabletter MemoPro hver morgen får du i deg de essensielle B-vitaminene B1, B2, B3, B5, B6 og B12, vitamin C, i tillegg til 300 mg bacopa monnieri.
MemoPro inneholder blant annet 300 mg Bacopa monneri som kan bidra til å forbedre konsentrasjonen og hukommelsen din, og til å opprettholde den kognitive funksjonen. Den kan også bidra til normal blodgjennomstrømming, som er forbundet med hjernens ytelse. Vitamin C og B6 bidrar til til normal psykologisk funksjon. Vitamin B12, B1 og B2 bidrar til nervesystemets normale funksjon. Vitamin B5 bidrar til normal energiomsetning.
Prøv MEMO
PRO
i 60 dager
50% rabatt – kun kr 199,-
Skriv inn ditt telefonnummer
Du blir sendt videre til et bestillingsskjema forhåndsutfylt med informasjon knyttet til ditt telefonnummer, der du leser mer om abonnementet og vilkår (1. forsendelse kr 199,- for 2mnd, deretter 796,- hver 4. mnd) Du bestiller ingenting enda.
