Dette gjør Snapchat med hjernen din

Sosiale medier er litt som dop. Visste du at hjernen din skiller ut det samme hormonet (dopamin) som når du bruker narkotika? Her er 9 ulike måter sosiale medier påvirker hjernen din. 

Du har kanskje noen ganger merket at mobilen din vibrerer, men når du tar den opp av lomma for å sjekke, så har du ingen varslinger? Du kan gjerne kalle dette fenomenet for “fantomvibrering”. Og det skyldes at hjernen din er blitt avhengig av rusen sosiale medier gir oss. 

Er du som mange andre, så er du sannsynligvis blitt vant til å ha mobilen i hånden og scrolle deg nedover de uendelig mange feedene på FaceBook, Insta osv. 

Selv om dette i seg selv er helt ufarlig, så finnes det enkelte helserelaterte risikoer forbundet med det å bli altfor avhengig av sosiale medier. 

Her har vi samlet 9 ulike måter sosiale medier påvirker hjernen. 

Pengene sitter løsere

Ifølge en undersøkelse gjort ved Schwabs Modern Wealth i 2019, bruker 49 prosent av oss mer penger på opplevelser etter å ha benyttet sosiale medier.

Denne undersøkelsen får også støtte fra vitenskapen: En studie fra 2013, publisert i Journal of Consumer Research, viser at det er nær sammenheng mellom sosiale medier og høy kredittkortgjeld, og dessuten en høyere BMI. 

Kan stimulere appetitten

Alle disse bildene vennene dine deler i sosiale medier, kan faktisk også bidra til å stimulere appetitten din og føre til at du spiser mer. 

Ifølge en studie fra 2015 publisert i Brain and Cognition, kan det å se bilder av lekre matretter føre til fysiologiske og nevrofysologiske endringer i hjernen. Disse nye endringene kan gjøre deg sulten, selv om du i utgangspunktet ikke følte deg sulten. 

Det kan være at det bildet du tok av burgeren din på Snap virket ganske så uskyldig, men vit da at sannsynligheten for at noen i den andre enden snart er på tur på Mac-ern. 

Evnen til å tenke selvstendig

Gruppepress lever i beste velgående på FB også, selv om man kanskje ikke er det like bevisst som på arbeidsplassen eller i klasserommet. 

I sosiale medier påvirker vi hverandre indirekte, og alle ønsker å passe inn og å føle seg godt likt. 

Over tid kan dette faktisk føre til at vi blir mer like, og i mindre grad kan det føre til selvstendige tanker. Et typisk eksempel på dette er at man ofte ser like verdier og måter å oppfatte verden på i “foreldregrupper” eller på jobb. 

I verste fall kan sosiale medier og denne gruppetenkningen føre til at vi tar irrasjonelle beslutninger. 

Sosiale medier og hukommelse
Gjentatte push-varslinger kan ha innvirkning på hjernen vår.

Gjør noe med selvfølelsen

Hender det at du skulle ønske at du hadde mer av det noen av vennene dine på FB har? Bilen, huset eller det som ser ut som rene familieidyllen? 

All denne eksponeringen kan påvirke selvfølelsen din negativt, og vi vet jo innerst inne at de fleste kun deler alt det som er positivt i sosiale medier. 

I en kanadisk studie som inkluderte 188 kvinnelige studenter, publisert i tidsskriftet Body Image i 2019, fant man at kvinnene fikk dårligere selvbilde hvis de stadig ble eksponert for kvinner de syntes var attraktive på sosiale medier. 

En annen lignende studie i Journal of Social and Clinical Psychology fra 2018, så man at de som reduserte bruken av sosiale medier til 30 minutter om dagen, opplevde mindre depresjon, ensomhet og at de etter tre uker følte seg mye bedre. 

Blir mindre av “vanlige” samtaler

Vi bruker gjerne mye av tiden vår på å snakke med venner over sosiale medier. Vi “LOL”-er, liker, veksler emojier og skriver raske kommentarer. 

Denne måten å kommunisere på kan gjøre det vanskeligere å snakke sammen i det virkelige liv (Real life). 

Det kan være at vi føler at mangelen på emojier osv gjør at vi føler samtalene blir rotete, og også mindre meningsfulle. 

Belønningssystemet i hjernen går varmt

Når vi er aktive på sosiale medier, går det gjerne varmt i hjernens belønningssystem også. I en studie som inkluderte 32 tenåringer, publisert i  tidsskriftet Psychological Science i 2016, kunne man sammenligne denne rusen med den du får når du spiser sjokolade, eller vinner penger. Denne rusen er den samme som den tenåringer opplever når de får mange likes på et bilde fra vennene sine. 

Idet vi får en haug med likes, lyser belønningssenteret i hjernen opp, området som kalles for nucleus accumbens

Ved overdreven bruk kan det gjøre at hjernen din frigjør store mengder av kjemikaliet dopamin, litt på samme måte som det som skjer når man bruker narkotika, shopper eller driver med pengespill. 

Bakdelen med dette er at forventningene våre blir høyere og høyere, og du vil trenge mer stimuli fra sosiale medier for å kjenne den samme lykkefølelsen som du gjorde før. 

Multitasking kan gjøre det vanskeligere

Hvis du stadig sjekker e-post, går over til Instagram for deretter å åpne Snapchat for å dele lunsjen, er du en ekte multitasker. Men det å stadig veksle mellom ulike kontoer er ikke nødvendigvis så bra for oppmerksomheten din. 

Denne formen for kontinuerlig multitasking kan gjøre noe med den vedvarende evnen til å holde konsentrasjonen og oppmerksomheten oppe over tid.  

Et tips: Deaktiver push-varsler for å redusere fristelsen for å sjekke alle dine sosiale medier-kontoer samtidig. 

Dårligere søvn

Dette punktet har du sikkert hørt om allerede. Melatonin er det hormonet i kroppen din som regulerer søvnen. Høye nivåer av melatonin hjelper deg til å sovne, mens lave nivåer kan gjøre at du holder deg våken. 

Ting som kan forstyrre melatonin er blått lys slik som fra mobilskjermer. 

Ligger du med mobilen i hånden og scroller om kvelden, kan det dermed forstyrre døgnrytmen din. 

Du tror mobilen vibrerer

Hver eneste gang mobilen vibrerer og gir fra seg et push-varsel, aktiveres belønningssentret i hjernen igjen og igjen. 

I en studie fra 2012 i tidsskriftet Computers in Human Behavior, fant man det som kalles “fantomvibrasjoner” (falske vibrasjoner) fra elektroniske enheter hos studenter. 

Spesielt blant dem som følte seg mer avhengig enn andre og var opptatt av å motta stadig nye meldinger, så man at sjansen for å føle fantomvibrasjoner økte. 

En annen liten studie fra 2016, med en liten gruppe på 14 deltakere, så man at push-varsler kunne føre til at vi gjorde det dårligere på oppgaver. Og at det hadde negativ effekt på den kognitive funksjonen og konsentrasjonen. 

Ta vare på konsentrasjonen

Uansett om du bruker sosiale medier eller ikke, så er det viktig å ta godt vare på hjernen og å gi den riktig drivstoff. 

MemoPro er et kosttilskudd som inneholder de essensielle B-vitaminene B1, B2, B3, B5, B6 og B12, vitamin C, i tillegg til 300 mg bacopa monnieri

Vitamin C er viktig for normal psykologisk funksjon. 

Bacopa monnieri er en urt som kan bidra til å forbedre konsentrasjonen. Du kan lese mer om studier på MemoPro her.

Prøv MEMO

PRO

i 60 dager

50% rabatt – kun kr 199,-

Skriv inn ditt telefonnummer

Du blir sendt videre til et bestillingsskjema forhåndsutfylt med informasjon knyttet til ditt telefonnummer. Du bestiller ingenting ennå.

KILDE:

https://www.thehealthy.com