Det er fort gjort – men hvorfor glemmer vi?

Bilnøklene ligger ikke der de skal, du glemte hele bursdagen til kjæresten. Det ble dårlig stemning. I det hele tatt. Det er ikke gøy å glemme. Så hvorfor gjør vi det?

Vi glemmer noe hver eneste dag. Og faktisk glemmer vi totalt sett mer enn vi husker. Hjernen bruker mye energi på å huske, og det gjør at den må gjøre noen prioriteringer. 

Det er altså ikke uten videre grunn til bekymring om du er litt glemsk. Det kan til og med skyldes at du er smart: Forskning fra University of Toronto har for eksempel knyttet høy glemsomhet til høy intelligens. Det skyldes at hjernen din prioriteter å huske informasjon av verdi, samtidig som den luker ut uviktige detaljer – den gir i stedet plass til det som betyr noe. 

Men la oss først dele inn hukommelsen for å se hvordan den funker. Da blir det lettere å skjønne hvorfor vi glemmer.

Hjernen og glemsomhet 

Vi deler inn hukommelsen vår etter hvor lenge den varer: 

  • Langtidshukommelse
  • Korttidshukommelse
  • Arbeidsminnehukommelse

Med langtidshukommelse referere vi til kunnskap som vi har tilegnet oss, personlige erfaringer, og ferdigheter vi har lært oss. 

Korttidshukommelsen på sin side er evnen til å gjenta eller bevare informasjon mer eller mindre “som den er” – umiddelbart etter at den er mottatt. 

Arbeidshukommelsen er begrenset. Det er den som er ansvarlig for midlertidig lagring og bearbeiding av informasjon, slik at læring, forståelse, tenkning, og mer varig hukommelse kan finne sted.

Kanskje husker du bare et visst antall siffer dersom du skal huske et telefonnummer. Men de fleste av oss som er oppvokst med fasttelefon husker en hel rekke telefonnummer, i en tid der vi måtte slå nummeret for hver gang vi skulle ringe. 

Det betyr at informasjonen har satt seg i langtidshukommelsen

glemsomhet post-it lapper
Har du mange gule lapper rundt omkring?

Lagring av minner og glemsomhet

Det starter med et minne, en hendelse eller informasjon. Denne blir innkodet og registrert. Deretter blir minnet lagret, noe som også kalles konsolidering

Siste trinn er når du henter fram det lagrede minnet. 

Langs denne skalaen er det flere ledd som kan svikte. Og det er ikke alltid godt å si akkurat hvor det svikter. 

Men hvis det først svikter på et trinn, har man teknisk sett et problem med læring. Og vi snakker om å glemme, glemsomhet og det å være glemsk. 

Vi glemmer fort

Som nevnt innledningsvis glemmer vi mer enn vi husker. Allerede etter en time er ca 55% av det vi har lært glemt igjen. Etter 9 timer er 65% glemt, etter to dager er 70% glemt, og etter 1 måned har vi glemt nærmere 80% av den totale informasjonen. 

Det kan virke som dyster lesning, men det handler om at hjernen bare prioriterer for deg. 

Noe glemmer vi lettere enn andre ting. Vi har lettere for å huske det som føles kjent for oss. Dermed har det for eksempel oppstått mange former for memoreringsteknikker som går ut på å knytte ny kunnskap til allerede ervervet kunnskap. 

Hele denne prosessen med at informasjon forsvinner fra korttidsminnet, kan vi oppsummere i tre deler:

1) Forfallsteori

I dette tilfellet glemmer du når du ikke “øver” på informasjonen. Det vil si at du ikke tenker over det. Kanskje var det noe på nyhetene som bare gikk deg hus forbi, fordi du ikke brukte energi på å tenke over det. 

2) Forskyvning 

Dette er en form for glemsomhet der nye minner erstatter gamle minner. Du glemmer altså noe du har lært tidligere, og husker i stedet det siste du hørte. 

3) Innblanding

Du har kanskje merket at det kan være vanskelig å huske noe, hvis det ligner veldig på noe du allerede har hørt før? I dette tilfellet snakker vi om at ny informasjon forvrenger gamle minner. 

Det er altså langt fra all informasjonen som når langtidshukommelsen. I stedet tar hjernen vare på noe informasjon og forkaster annen informasjon.

Det kan være flere årsaker til at du glemmer. 

Ytre faktorer som kan gi glemsomhet

Glemsomhet kan oppstå som følge av flere faktorer:

  • Stress
  • Depresjon
  • Søvnmangel
  • Problemer med skjoldbruskkjertelen 
  • Graviditet

Andre faktorer kan være bivirkninger fra medisiner, usunt kosthold eller dehydrering. 

Glemsk i tidlig alder

For øvrig viser studier at er det vanlig å begynne å huske dårligere allerede fra 45-årsalderen. Da kan det brått bli vanskeligere å huske både ansikt og navn. Resonneringsevnen er kanskje ikke som den en gang var. 

Studien omfattet 7000 deltakere i alderen 45-70 år.

Dette var relativt oppsiktsvekkende funn, da man lenge har trodd at hukommelsen begynner å svikte fra 60-årsalderen. 

Samtidig er det viktig å skille mellom alminnelig glemsomhet og mer alvorlige tilstander som demens. 

Dement eller bare glemsk?

Det er altså vanlig å huske dårligere med alderen, såkalt aldersrelatert hukommelsestap. Det er imidlertid viktig å skille denne type tilstand med demens, selv om de av og til kan overlappe hverandre.

Det er for eksempel normalt å glemme som følge av mangel på fokus, som man ofte ser ved aldersrelatert glemsomhet. Og dette er ikke en tilstand som trenger å få alvorlige følger. 

Demens på den andre siden, utvikler seg som regel til å bli verre over tid. 

demens glemsomhet
Mange med demens har glede av å se på gamle fotografier

Typiske tegn på demens er:

Glemme viktig informasjon: Det kan være å glemme navn på venner eller nære kjære, eller manglende evne til å huske ord. 

Personlighetsforandring: Ofte ser man at personer med demens kan endre personlighet. De kan for eksempel bli mer aggressive, paranoide eller impulsive. Det kan være utfordrende for omgivelsene å takle. 

Desorientering: Et annet vanlig symptom er at en som er dement vil føle seg desorientert i nye miljøer. Hvis en med demens for eksempel blir flyttet til et nytt sted, kan det gi en følelse av utrygghet. 

Glemsomhet og intelligens

Som nevnt tidligere i artikkelen så glemmer vi mer enn vi husker. Og det er bra for hjernen å luke ut ting som ikke nødvendigvis er relevant for oss. 

Samtidig ser vi fra studien i University of Toronto at det å glemme er nært knyttet til høy intelligens.

Studien, som er publisert i tidsskriftet Neuron, konkluderer med at glemsomhet kan være en fordel snarere enn en hindring. 

Når vi glemmer kan vi la hjernen få fokusere på ting som er viktig for beslutningsevnen vår. Og ikke på de mindre detaljene som uansett ikke er avgjørende for å resonnere og å komme fram til en god beslutning. 

Kort oppsummert vil du dermed lettere kunne ta smarte beslutninger, om du ikke har hodet fullt av mange forstyrrende minner. 

Ta vare på hukommelsen 

Det er viktig å gi hjernen sentrale næringsstoffer for å ivareta hukommelse og konsentrasjon. 

MemoPro er et kosttilskudd som inneholder de essensielle B-vitaminene B1, B2, B3, B5, B6 og B12, vitamin C, i tillegg til 300 mg bacopa monnieri

Vitamin C er viktig for normal psykologisk funksjon. 

Bacopa monnieri er en urt som kan bidra til å forbedre konsentrasjonen. Du kan lese mer om studier på MemoPro her.

Prøv MEMO

PRO

i 60 dager

50% rabatt – kun kr 199,-

Skriv inn ditt telefonnummer

Du blir sendt videre til et bestillingsskjema forhåndsutfylt med informasjon knyttet til ditt telefonnummer. Du bestiller ingenting ennå.


Kilder: