IQ (intelligenskvotient) sier noe om din logiske sans og evne til å lære. Men en IQ-test måler ikke din kreativitet eller sosiale intelligens. IQ er et mål på blant annet språk, resonnerende evner, spatial evne og hukommelse.
Din IQ er en samlet poengsum av en standardtest som måler intelligens: Den består av flere deltester, både av teoretisk og mer praktisk karakter.
Fordelen med å måle IQ er at man kan diagnostisere intellektuelle funksjonshemninger eller måle noens intellektuelle potensial.
De aller fleste regnes likevel som gjennomsnittlige på IQ-skalaen.
Gjennomsnittlig IQ
En IQ-test er utformet på den måten at gjennomsnittlige poengsum er 100 poeng. De fleste (omtrent 68%) har en IQ mellom 85 og 115. Kun en liten andel mennesker har en veldig lav IQ (under 70) eller en veldig høy IQ (over 130).
Det er imidlertid viktig å være klar over at en IQ-test kun måler resultatene dine sammenlignet med mennesker i samme aldersgruppe.
Hva er et geni?
En IQ-skår over 140 indikerer at du er et geni, mens en skår mellom 120 – 140 klassifiseres som “svært begavet”. 110 – 119 betyr at du er “over normalen”, mens de aller fleste faller mellom 90 og 109 som er “gjennomsnittlig”.
Man har anslått IQ-en til Albert Einstein å være 160 – noe som gjør mannen bak relativitetsteorien til et geni.
IQ-ens far
Interessen for menneskers intelligens kan spores tusenvis av år tilbake. Men det var først da psykolog Alfred Binet og hans student Theodore Simon fikk i oppgave av den franske regjeringen å identifisere studenter som hadde det vanskelig på skolen, at den første IQ-testen ble født.
Det resulterte i 1905 i Binet-Simon intelligensskala som ble grunnlag for moderne IQ-testing.
Testen ble senere revidert av psykolog Lewis Terman og ble kjent som Stanford-Binet.
Å utarbeide en IQ-test er et stort prosjekt, og i dag lages slike tester vanligvis av mennesker som kan mye om tenkning og intelligens, slik som for eksempel psykologer.
IQ-skala: Stanford-Binet
IQ oppgis normalt som en samlet poengsum som har snitt og median på 100 og standardavvik på 15. Det betyr at ca 68% av en normalbefolkning skårer mellom 85 og 115, og at ca 96% av en normalbefolkning skårer mellom 70 og 130.
IQ | IQ: Klassifisering |
144+ | Geni |
130–144 | Svært begavet |
120–129 | Begavet |
110–119 | Over normalen |
90–109 | Gjennomsnitt |
80–89 | Lavt gjennomsnitt |
70–79 | Langsom |
55–69 | Mentalt utviklingshemmet |
Hva måler IQ?
En IQ-test måler dine ferdigheter sammenlignet med jevnaldrende i:
- Språk
- Resonnerende evner
- Prosesseringshastighet
- Hukommelse
- Spatial evne (å kunne skape et mentalt bilde, en forestilling, om romlige forhold)
- Matematikk
Hvis du har en høy IQ-skår, betyr det at din evne til å resonnere og å løse problemoppgaver er bedre enn gjennomsnittet, og det kan være en indikasjon på intellektuelt potensial.
En intelligenstest består av en standardisert serie av spørsmål og oppgaver, som ofte må løses innen en viss tidsfrist. For at en slik test skal være så korrekt som mulig, må den være testet på et stort antall individer, som er mest mulig representative for den befolkningsgruppen prøvene skal brukes på.
Kritikk av IQ-testing
IQ-tester har etter hvert fått kritikk for at de ikke tar hensyn til psykologisk funksjon, slik som emosjonelle evner, motivasjon, empati, moral og mellommenneskelige ferdigheter.
Slike tester tar heller ikke høyde for kreativitet og praktisk kunnskap, motorikk eller leseferdigheter.
De måler heller ikke rasjonelle evner, en ferdighet som springer ut av kritisk tenkning og innebærer upartisk refleksjon, målrettede ferdigheter, fleksibel innsikt og virkelighetsoppfatning.
En IQ-test kan derfor være en unøyaktig måling av en persons intelligens, og forårsake unødvendig lav selvtillit, urealistisk lave forventninger til seg selv, og en generell feil forståelse av eget potensial.
Ikke minst vil poengsummen også være avhengig av flere faktorer:
- Dagsform
- Ernæring
- Helstilstand
- Tilgang til utdanning
- Kultur og miljø
Betyr høy IQ suksess?
Uavhengig av hvilken IQ du har, så kan ikke IQ-en din forutsi nøyaktig hvordan livet ditt vil bli. Du kan for eksempel ha høy IQ, men oppnå liten suksess i livet. Eller du kan ha en IQ under gjennomsnittet og gjøre det veldig bra.
Det finnes mange veier til suksess, og det er ikke alle som definerer suksess på samme måte. Til det er livet for komplisert. Både livserfaring og nysgjerrighet overfor verden spiller inn, det samme gjør karakter, ambisjoner og ikke minst en viss mengde flaks.
Kan lesing gi høyere intelligens?
Forskning viser at lesing kan bidra til å øke intelligensen din. Ifølge en liten gjennomgang fra 2015 stimulerer lesing alle deler av hjernen din. Lesing krever aktivering av flere kognitive funksjoner, slik som:
- Arbeidsminne
- Langtidslagring
- Resonnering
- Ordavkoding
Videre viser en studie fra 2013 at lesing forbedrer koblinger i hjerneområdet som er knyttet til forståelse. Denne effekten kan vare et par dager etter lesing, noe som tyder på langsiktige fordeler.
I en ny studie publisert i tidsskriftet Child Development, fant man at det å ha velutviklede leseferdigheter som barn, også var en prediktor for høyere nivåer av intelligens som ung voksen.
I tidligere studier har man sett at leseevnen er assosiert med bedre helse, utdanning, sosiøkonomisk status og kreativitet.
Kan du øke din IQ?
I utgangspunktet er IQ og intelligens medfødt og det finnes ingen kjente metoder for å øke intelligensen. Likevel er det mulig å trene på IQ-oppgaver, for å styrke ferdigheten i å løse denne type oppgaver – og dermed bedre dine resultater med noen få prosent.
Men en IQ-score vil forbli reativt stabil hvis alle i en aldersgruppe begynner å prestere bedre på testing.
I en studie fra 2011 ble det antydet at intellektuell kapasitet kan øke eller bli redusert i tenårene. Det foreligger noen bevis på at du kanskje kan øke IQ-en din med noen få poeng. Sannsynligvis kan du forbedre fokus, minne og andre ferdigheter – og du kan bli bedre i IQ-tester.
Var du for eksempel trøtt eller syk første gang du gjorde testen, vil du mest sannsynlig få bedre skår neste gang du tar testen. Det betyr ikke nødvendigvis at du er mer intelligent enn du var før.
Nøkkelen til læring er likevel nysgjerrighet og at du aldri slutter å ta til deg ny informasjon. I så fall kan du forbedre dine evner til å:
- Konsentrere deg
- Huske detaljer
- Bli mer empatisk
- Forstå nye konsepter
- Få bedre fantasi
Slike ferdigheter kan du øke gjennom både skjønnlitteratur og sakprosa. Mental stimulering kan dessuten bidra til å redusere kognitiv svekkelse etter hvert som du blir eldre.
Også aktiviteter som scrabble, sudoku, å lytte til musikk og å delta i gruppediskusjoner kan være nyttig.
Ikke minst er det viktig med et sunt og næringsrikt kosthold, og at du passer på å få i deg viktige vitaminer for å opprettholde normal psykologisk funksjon.
Kosttilskudd for hjernen
MemoPro er et kosttilskudd som ivaretar hjernens behov. Når du tar to tabletter MemoPro hver morgen får du i deg de essensielle B-vitaminene B1, B2, B3, B5, B6 og B12, vitamin C, i tillegg til 300 mg bacopa monnieri.
MemoPro inneholder blant annet 300 mg Bacopa monneri som kan bidra til å forbedre konsentrasjonen og hukommelsen din, og til å opprettholde den kognitive funksjonen. Den kan også bidra til normal blodgjennomstrømming, som er forbundet med hjernens ytelse. Vitamin C og B6 bidrar til til normal psykologisk funksjon. Vitamin B12, B1 og B2 bidrar til nervesystemets normale funksjon. Vitamin B5 bidrar til normal energiomsetning.
Prøv MEMO
PRO
i 60 dager
50% rabatt – kun kr 199,-
Skriv inn ditt telefonnummer
Du blir sendt videre til et bestillingsskjema forhåndsutfylt med informasjon knyttet til ditt telefonnummer, der du leser mer om abonnementet og vilkår (1. forsendelse kr 199,- for 2mnd, deretter 796,- hver 4. mnd) Du bestiller ingenting enda.
Kilder: