Hjernen avslørt: 35 fascinerende fakta!

Takket være vår fantastiske hjerne kan vi sanse verden rundt oss, tenke store og små tanker og ikke minst styre kroppens bevegelser. Hjernen gjør at vi kan ta beslutninger og den tar vare på alle minnene som i en gigantisk fotobok. 

Men hjernen er også et stort mysterium. Den fungerer på en måte som går over hodet på de fleste av oss. Her har vi samlet 35 fascinerende fakta om alt fra hjernens anatomi, myter, funksjonalitet – og ikke minst hvordan den spiller inn på hukommelsen vår. 

Studier har for øvrig vist at å lese så lite som 6 minutter per dag kan forbedre søvnkvaliteten din, redusere stress og skjerpe den mentale klarheten. Det skyldes at når du leser styrker du de banene i hjernen som senker hjertefrekvens og blodtrykk. 

Å lese seg smartere

1. Det er storhjernen (mer eksakt telencephalon) som er aktiv når du leser for eksempel denne artikkelen. Det er den som styrer lesing, tenkning, læring, tale, følelser og planlagte muskelbevegelser som å gå. Den styrer også syn, hørsel og andre sanser.

Storhjernen utgjør ca 87% av menneskehjernen. 

2. Hele hjernen din utgjør om lag 2% av kroppens vekt. Samtidig bruker den hele 20% av det totale energi- og oksygenlageret ditt!

3. Hjernen er mer enn en svamp som suger til seg kunnskap. Denne “svampen” er fylt med hele 73% vann. Derfor er det avgjørende å få i seg nok væske nå som vi går mot varmere tider: En dehydrering på bare 2% kan påvirke oppmerksomhet, hukommelse og andre kognitive ferdigheter.

Hva består hjernen av?
Hjernen består av 73% vann

Hvis du svetter i 90 minutter vil hjernen krympe, noe som kan sammenlignes med ett års aldring. 

4. Hjernen din veier omtrent tre kilo. Hele 60% av denne vekten er fett. Det gjør hjernen til det mest fettholdige organet i hele kroppen.

5. Du har kanskje hørt om kolesterol og ofte hører vi at vi får for mye av det. Men visste du at kolesterol er viktig for hjernecellene våre? Ca 25% av hele kroppens kolesterollager finner du i hjernen. Uten nok kolesterol kan ikke hjernecellene overleve.

6. Er det rart det noen ganger går rundt for oss? Hjernen inneholder svimlende 86 milliarder hjerneceller! Ved fødselen har hjernen rundt 130 milliarder hjerneceller, men mange av disse cellene dør i den normale aldringsprosessen. 

Hjernens gigantiske celle-maskineri jobber døgnet rundt. Mens noen hjerneceller lagrer det vi opplever om dagen, tar andre celler over om natten mens vi sover. 

7. Et lite stykke hjernevev på størrelse med et sandkorn inneholder hele 100.000 nevroner og 1 milliard synapser, som alle kommuniserer med hverandre. 

Nevroner, eller nerveceller, er en betegnelse på celler i nervesystemet. Disse er spesialiserte og har som oppgave og ta opp inntrykk fra kroppen og dens omgivelser, og å bearbeide inntrykkene. Eller sende nødvendige impulser til muskler og kjertler, slik at kroppen vår bli bedre i stand til å tilpasse seg forholdene.

Nevroner danner 100 000 milliarder forbindelser eller synapser med hverandre.
Nevroner danner 100 000 milliarder forbindelser eller synapser med hverandre

8. Hjernen din trenger konstant tilførsel av oksygen. Så lite som fem minutter uten oksygen kan føre til at noen av hjernecellene dør, noe som kan føre til alvorlig hjerneskade. 

9. Har du lurt på hvorfor babyer har så store hoder? Det skyldes at hjernen vokser raskt og derfor må den ha god plass til å vokse. Hjernen til en 2-åring er omtrent 80% av størrelsen til en voksen person. 

10. Hjernen er for øvrig ikke ferdig utviklet før i 25-årsalderen. Hvis tenåringen i huset forsøker å overbevise deg om noe annet, har du altså god grunn til å mene det motsatte. 

Hjernen din er lynrask

11. En elektrisk nerveimpuls kan oppnå en hastighet på 360 km/t. Det er omtrent like raskt som en Formel 1-bil!

12. Hjernen genererer omtrent 20 watt strøm. Det er nok strøm til å drive en lyspære med lav belysning. Hvem sa at du ikke hadde et lyst hode?

13. Kjennes det av og til ut som hodet bare renner over av tanker? Det er ikke usannsynlig, ifølge Laboratory of Neuro Imaging ved University of Southern California genererer den gjennomsnittlige hjernen 48,6 tanker – per minutt! Det tilsvarer omtrent 70.000 tanker hver eneste dag. Ikke rart vi noen ganger blir slitne i hodet. 

14. Blodet strømmer gjennom kroppen, men også hjernen. Faktisk passerer det hele 750-1000 milliliter blod gjennom hjernen hvert eneste minutt. Nok til å fylle en flaske vin eller en brusflaske. 

15. Har du noen gang blitt sliten av å se en rask actionfilm? Årsaken kan være at hjernen din får med seg mer enn du tror. Den kan prosessere et bilde som øynene dine bare har sett i 13 millisekunder – det er raskere enn tiden det tar å blunke. 

Hjernen

Har størrelse noen betydning?

Større hjerne betyr ikke nødvendigvis mer intelligens enn en mindre hjerne.  

16. Rent generelt ser man at menn har ca 10% større hjerne enn kvinner, det selv om de er like høye. På den annen side så har kvinner større hippocampus, et område som er nært linket til hukommelsen vår. 

Albert Einsteins hjerne veide 1230 gram – 10% mindre enn gjennomsnittet av 1360 gram. Men han hadde også en større tetthet av nevroner enn gjennomsnittet.

Albert Einstein er viden kjent for sin kjente energiligning E = mc2
Albert Einstein er viden kjent for sin kjente energiligning E = mc2

17. I løpet av de siste 20.000 årene har hjernen blitt betydelig mindre. Hele hjernens volum er redusert med et volum som tilsvarer størrelsen på en tennisball. 

18. Hvis du ønsker å øke størrelsen på hippocampus, den delen som betraktes som hjernens “minnesenter”, kan du vurdere å bli taxisjåfør i London. 

En vanlig taxisjåfør i London må fort huske 25.000 gater. 

Disse sjåførene har nemlig betydelig større hippocampus enn gjennomsnittet. Årsaken er den mentale treningen de får når de navigerer gjennom de 25.000 gatene i den engelske storbyen.

Taxisjåfører i London utvikler en særegen hukommelse.
Taxisjåfører i London utvikler en særegen hukommelse

Hjernen og vår nye livsstil 

Faktorer som stress har innvirkning på hjernen, og mye tyder på at vår moderne livsstil ikke uten videre er til det beste for hjernen vår. 

19. Kronisk stress og depresjon er blitt stadig vanligere. Slike symptomer kan faktisk føre til at hjernen krymper.

20. Hjernen trenger essensielle omega-3 fettsyrer. Lave nivåer kan gjøre at hjernen krymper, noe som tilsvarer to års aldring. 

21. Den gjennomsnittlige IQ-en har gått ned 1,6 poeng per tiår siden slutten av 1800-tallet. Totalt har IQ-en i snitt blitt redusert med 13,35 poeng. 

22. Den nye teknologien har gjort at de fleste av oss har blitt gode multitaskere. Men dette er ikke nødvendigvis positivt. Hjernen klarer nemlig ikke å konsentrere seg om eller lære to ting samtidig. 

Det du kan bli god på er å raskt å veksle fram og tilbake mellom oppgaver. Men det igjen bidrar til å redusere oppmerksomheten din, evnen til å lære, kortidshukommelsen og den generelle mentale ytelsen. Multitasking kan til og med redusere IQ-en med opptil 15 poeng.

Multitasking er ikke bare positivt for hjernen vår.
Multitasking er ikke bare positivt for hjernen vår

23. Milleniumbarna (i alderen 18-34) husker dårligere enn eldre. I større grad glemmer de hvilke dag det er eller hvor de har lagt nøklene sine, sammenlignet med sine foreldre.

24. Hvis du vil trene opp hjernen bør du forsøke å la GPS-en ligge. Dersom du stadig benytter deg av GPS for å finne fram, mister du den innebygde sansen for å finne retning. En egenskap som det tok våre forfedre flere tusen år å utvikle.

Kanskje bør du prøve uten Google Maps neste gang du skal finne fram?
Kanskje bør du prøve uten Google Maps neste gang du skal finne fram?

Hukommelse som en gullfisk?

Etter hvert som vi får stadig ny kunnskap om hjernen, finner man også ut av en del ting som i dag kan kalles myter. 

25. Det finnes foreløpig ingen bevis på at en gullfisk har spesielt liten oppmerksomhet. Sjansen er altså stor for at gullfisken kan huske sine siste svømmeturer rundt i glassbollen. Det er også grunn til å tro at den kan huske de siste dagene.

26. Den gamle myten om at vi bare bruker 10% av hjernen vår ser ut til å være feil. Ved hjelp av hjerneskanning har man sett at vi bruker det meste av hjernen vår hele tiden, også når vi sover. 

27. Gjentatte ganger har vi hørt at alkohol dreper hjerneceller. Men dette er ikke nødvendigvis sant. Men overdreven bruk av alkohol kan gjøre skader på bindevevet til nevronene. 

28. Kan du bli smartere av å lytte til Mozart?

Du har kanskje hørt at det å lytte til Mozart kan gjøre deg smartere. Men denne teorien holder ikke vann, selv om det viser seg at visse typer musikk kan forbedre hukommelsen og konsentrasjonen.

Hjernen og hukommelsen

På et tidspunkt trodde man at hjernen registrerte hver eneste lille ting rundt oss. At den nær sagt fungerte som et kamera. Men dette er ikke helt riktig. Hjernen må sette sammen ting som i et puslespill:

29. Ethvert minne blir dekonstruert og distribuert til forskjellige deler av hjernen. For at et minne i det hele tatt skal kunne “framkalles”, må hjernen rekonstruere de enkelte fragmentene, nesten som i en datamaskin. 

30. Hjernen blir på et vis svakere fra og med 24-årsalderen, men likevel ser vi at enkelte kognitive ferdigheter topper seg etter hvert som vi blir eldre. Det er ikke uvanlig at vi blir bedre på enkelte områder, og dårligere på andre ting. 

Noen får for eksempel et eksepsjonelt godt vokabular så sent som i 70-årene. 

31. Men hvorfor glemmer du etter en fuktig kveld på byen?

Kanskje har du opplevd at du ikke husker hva du sa eller gjorde, etter en fuktig kveld på byen. Det er ikke fordi du har glemt det. Tvert i mot skyldes det at når hjernen er betydelig påvirket av alkohol, er den ute av stand til å danne minner.

32. De fleste som har svært god hukommelse, er sjelden født med denne gaven. Som regel skyldes det at de har lært seg gode memoreringsteknikker. 

Hjernen og smerte 

33. Det er hjernen som gir deg beskjed når du føler smerte. Men hjernen selv har ingen smertereseptorer, noe som kan forklare hvordan en hjernekirurg kan utføre en smertefri operasjon i hjernen mens pasienten ligger våken. 

Du tenker kanskje at hodepinen skyldes smerter i hjernen, men denne smerten er i stedet forårsaket av følelser fra nærliggende hud, ledd, bihuler, blodkar eller muskler. 

34. Hvis du er introvert har du sannsynligvis en annen hjerne enn hvis du hadde vært ekstrovert. I MR har man avslørt at belønningssystemet som styrer dopamin er mer aktivt i hjernen hos ekstroverte. I introverte hjerner har man funnet mer grå materie. 

35. Ifølge forskning utført ved Cambridge University, spiller det ingen rolle for hjernen i hvilken rekkefølge ordene er skrevet. Så lenge de første og siste bokstavene er på rett sted, kan hjernen raskt omorganisere bokstavene til å danne ord som du kan lese. 

Dermed leser du kanskje teksten under uten større problemer?

Ifgøle en udnerrøkslese ved
cmarbigde uinevrisett sipller
det ignen rlloe i hvliken røfgekkele
boktsvanee er.
Det estnee som er vkitig er at
fstøre og stise boksatv er på rktiig setd,
retsen kan vræe hltuer til bluter og
du kan ftotsart lsee uetn prblomeer.
Dtete er frodi den mnesnekliege
hrjene ikke lseer hevr boksatv for
seg slev,men odret i sin hleeht.
Mrekleig ikke snat?

Dokumentert effekt på hjernen

MemoPro er et kosttilskudd som har dokumentert effekt på hjernen. MemoPro inneholder blant annet bacopa monnieri som kan bidra til å forbedre konsentrasjonen og hukommelsen din, opprettholde den kognitive funksjonen og bidra til normal blodgjennomstrømming, som er forbundet med hjernens ytelse. 

Du finner også essensielle B-vitaminer (B1, B2, B3, B5, B6 og B12). Vitamin B3 bidrar til nervesystemets normale funksjon, vitamin B3 bidrar til normal psykologisk funksjon, og vitamin B5 bidrar til normal psykologisk funksjon.

Prøv MEMO

PRO

i 60 dager

50% rabatt – kun kr 199,-

Skriv inn ditt telefonnummer

Du blir sendt videre til et bestillingsskjema forhåndsutfylt med informasjon knyttet til ditt telefonnummer. Du bestiller ingenting ennå.