Stor hjerneguide: Slik funker hjernen din

Ikke noe organ dominerer over kroppen slik hjernen din gjør. Med sine milliarder av nerveceller fungerer den som øverstkommanderende for alt fra hukommelse, intelligens til hvorfor du føler som du gjør. 

Hva skjer når du blir forelsket? Eller hvorfor var Einstein så smart når han hadde så liten hjerne? Og må du ha høy IQ for å være kreativ? 

Alt styres fra hjernen. Og i denne artikkelen tar vi deg med under hjernebarken, den bølgete utsiden som ligner på en valnøtt: 

Hva er egentlig det sentrale nervesystemet og det perifere nervesystemet? Hva er forskjellen på den venstre hjernehalvdelen og høyre hjernehalvdel?

Og hva skjedde med menneskehjernen for 200.000 år siden?

hjernen evolusjon
EVOLUSJON: Fra å bevege oss på fire bein, har vi etter hvert klart å sette to bein på månen, takket være hjernens utvikling.

Men bli ikke overrasket om du bare husker 10% av det du leste. Det er nemlig snittet de fleste sitter igjen med etter å ha lest en lengre artikkel eller en bok. 

Hjernen som filter 

Det betyr ikke at hukommelsen din er dårlig, tvert imot kan du takke hjernen din, nærmere bestemt hippocampus for at den fungerer som et filter og at du har evnen til å sile ut det som betyr noe for deg!

Vel og merke finnes det 60 mennesker i verden med diagnosen hyperthymesia (HSAM), også kalt “høyt overordnet selvbiografisk minne”. Med en slik medfødt diagnose ville du være i stand til å gi en sanserik beskrivelse av hver eneste dag i livet ditt.  

Du ville huske hva du hadde på deg, spiste til middag, samt alt av nyheter fra hvilken som helst dato. Ville det være en gave eller en forbannelse?

Hjernen vår og Einstein 

I hjernen din finner du nesten 100 milliarder nerveceller som jobber kontinuerlig for deg.

Det som gjør hjernen vår mer intelligent enn dyrene, skyldes vår store hjernestørrelse i forhold til kroppen. Dessuten har vi en stor hjernebark sammenlignet med andre dyr. 

Men det er ikke størrelsen det kommer an på. Både sjimpansen og kua har større hjerne enn oss. Det samme har elefanter og enkelte hvaler. Hjernen til en blåhval kan bli hele åtte kilo!

Men hjernen til relativitetsteoriens far og nobelprisvinner i fysikk Albert Einstein veide “bare” 1230 gram, mindre enn gjennomsnittet som er 1400 gram. Han hadde imidlertid flere nerveceller enn gjennomsnittet. 

Dessuten behøver du ikke nødvendigvis å ha høy IQ for å være kreativ. For eksempel hadde popartens far Andy Warhol en IQ på 86, som er under snittet og medianen hos verdens befolkning (100). 

Hjernen som kontrollsenter

Homo sapiens betyr “det tenkende mennesket”, og hjernen vår nå er tre ganger så tung som den var da vi endelig reiste oss opp på to ben for 3,8 millioner år siden. 

Hjernen fungerer som kontrollsenter i sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen. Skader du for eksempel ryggmargen innebærer det et brudd på “hovedledningen” mellom hjernen og kroppen (det kan føre til hjerneskade, og konsekvensen blir mer alvorlige jo høyere opp i ryggsøylen skaden er.)

Hjernen består av storhjernen (cerebrum), lillehjernen (cerebellum), mellomhjernen (diencephalon) og hjernestammen. 

LIMBISKE SYSTEM;: Thalamus får med seg alt det som skjer i hjernen, mens det er amygdala som aktiveres når du blir redd.

Det er høyre hjernehalvdel som styrer venstre side av kroppen, mens venstre hjernehalvdel styrer høyre side av kroppen. Årsaken til at hjernen styrer kroppen speilvendt på denne måten, skyldes at nervebanene fra storhjernen krysser over til motsatt side ved overgangen til ryggmargen – nærmere bestemt i thalamus og hjernestammen. 

Thalamus ligger for øvrig i hypothalamus, og sitter på hver side av midtlinjen i hjernen. Disse sender signaler til omtrent hele hjernebarken med siste nytt fra alle sansene. Du kan sammenligne thalamus med bygdas nabokjerring, en som vet sladder om alle. 

Hjernebarken er som et lappeteppe

Hjernebarken er storhjernens ytre lag, og er ca 2-6 millimeter tykk. Den er sete for tanker, språk, personlighet og problemløsning. 

For at nervecellene i hjernen skal fungere, må de være del av et nervecellenettverk. Hvordan disse kommuniserer kan du lese lenger ned i artikkelen. 

hjernen barn
HJERNEN I UTVIKLING: Hjernen er langt fra ferdigutviklet når vi blir født, men fortsetter å utvikle seg utenfor livmoren. Det gjør at vi må forsørge og passe på barna helt til de nærmer seg voksen alder.

Hjernebarken vår deles opp i lapper alt etter hvor de ulike delene ligger i kraniet:

Isselappen ligger under issen. Når noen stryker deg over kinnet og tårene renner, kommer disse signalene fra isselappen. 

Tinninglappen kontrollerer språkforståelse og hukommelse, og den finner du bak tinningen. 

For at du skal se er du avhengig av bakhodelappen. Og det er pannelappen som gjør at du har kontroll over bevegelsene dine. 

Det er i det hele tatt mye å huske på når det gjelder hjernen. Men hva er egentlig hukommelse?

Hjernen

Hukommelsen vår

Du finner hukommelsessentret hippocampus i storhjernen. Her ligger det gjemt bak begge tinninglappene. Hippocampus betyr for øvrig sjøhest på latin, og det navnet kommer ganske enkelt av at denne hjernestrukturen ligner på en sjøhest. 

Det er i dette området av hjernen vi kan kode inn og lagre nye eksplisitte minner som blir til kunnskap, fakta, hendelser og romhukommelse. 

Men hippocampus fungerer også som et temmelig godt filter. De aller fleste inntrykkene er glemt etter bare få minutter, og etter noen få dager husker vi knapt noe. Minnene våre blir mindre detaljrike, og vi husker mest det som har påvirket oss i stor grad følelsesmessig. 

hjernen hukommelse
HUSK BEDRE: For å huske bedre kan det lønne seg å bruke flere sanser. Mest lærer du hvis stoffet snakker til følelsene dine. Ta notater og les gjerne høyt.

Et tips hvis du ønsker å huske bedre, er å lese høyt for deg selv eller andre. Da får du informasjonen både via synet og ørene. Snakker du for eksempel om denne artikkelen, aktiverer du et minne og du vil huske bedre. Videre får du langt mer igjen for å repetere stoffet, da det er mer effektivt å gjenskape tidligere informasjon enn det er å lese flere ganger. 

Hjernen er assosiativ  

Minnene våre ligger i utgangspunktet ikke plassert bare på et sted, men er lagret i bruddstykker i ulike deler av hjernebarken.

Vi sier at hukommelsen vår er assosiativ, og minner må derfor også huskes i bruddstykker. 

Du har kanskje lagt merke til at tunge tanker kommer når du er trist? Eller at optimistiske tanker kommer når du føler deg bra? Det skyldes at minnene våre er avhengig av hvilket humør du er i. 

Funfact: Hvorfor er noen venstrehendt?

Omtrent 10 prosent av verdens befolkningen er venstrehendt. Den vanligste forklaringen har vært en nevrologisk utvikling på fosterstadiet, som gjør at deres høyre hjernehalvdel dominerer. 

Men nyere forskning har avdekket hull i denne forklaringen.

Et team ledet av biofysikere ved Ruhr-University Bochum i Tyskland undersøkte ultralydbilder av foster. De undersøkte bilder ved 8, 10 og 12 uker for å følge utviklingen i ryggmargen. 

Det de fant var “asymetrisk bevegelse” hos foster som oppstår lenge før de delene av hjernen som styrer motorikk er koblet til ryggmargen.

Resultatene tyder på er at det er den genetiske utviklingen i ryggraden som bestemmer om du blir høyre- eller venstrehendt. Ikke hjernen.

Tren opp den andre siden 

For øvrig finnes det også om lag 1 % av befolkningen som er såkalte ambidekster, det betyr at de er like gode med begge hender. 

Ellers er det mulig å trene både høyre og venstre side av kroppen, men det krever mye trening over lang tid. 

Har du for eksempel forsøkt å pusse tennene med venstre hånd hvis du er høyrehendt? Eller styre datamusen med venstre hånd?

Det er god trening for å styrke den mentale klarheten. Og selv om det ikke vil gjøre deg smartere, så vil du kunne bli bedre til koordinering og å løse oppgaver med begge hender. 

Flere slike små grep i hverdagen vil kunne bidra til at du trener opp hjernen. 

Det som da skjer er at du knytter nye nerveforbindelser i hjernen. 

Dessverre er det sånn at nerveforbindelsene blir dårligere etter hvert som vi eldes. Faktisk kan man på MR-bilder se at hjernen krymper. 

Demens: Å være borte fra sitt sinn

Demens betyr direkte oversatt å være borte fra sitt sinn. I bunn og grunn dreier denne tilstanden seg om hjernesvikt. 

Hjernen demens
NÅR HJERNEN SVIKTER: Demens er en fellesbetegnelse for flere hjernesykdommer som fører til kognitiv svikt.

Den vanligste formen for demens er Alzheimer, en hjernesvikt som er knyttet til feil nedbrytning av et spesielt protein. 

Men det er mulig å motarbeide denne type hjernesvikt ved å holde hjernen i aktivitet inn i alderdommen. Da skal det mye mer til for at noen proteiner blir brutt ned slik at de setter hjernen din ut av spill. 

Hjernen styrer følelsene våre

Du tenker kanskje ikke over det, men alle følelser i kroppen er kontrollert av kjemiske stoffer i hjernen. Selv om det i blant kan kjennes ut som en forelskelse kommer fra sommerfugler i magen. Eller at angsten kommer fra brystet. 

Følelsene styres fra nervesystemet som ligger i storhjernen (cerebrum). Nervesystemet består som vi har sett av milliarder av nerveceller. Disse styrer på finurlig vis blant annet tankene våre, følelsene, atferd og bevegelser. 

Hjernen kobler sammen signaler mellom ulike nerveceller og områder i et forrykende tempo. De raskeste nerveimpulsene kan nå en hastighet på 360 km/t! 

De tre viktigste signalstoffene som frigjøres når noen for eksempel er snille mot oss, heter dopamin, serotonin og oxytocin. 

Hjernen mottar dessuten signaler fra ansiktsmuskulaturen. Den vil for eksempel reagere hvis du lager et sint ansiktsuttrykk. Da vil den aktivere sinne- og fryktsenteret i hjernen som heter amygdala. 

hjernen botox sinnarynke
ANSIKTSMUSKULATUR: Når du blir sinna aktiverer du muskler i ansiktet. Botox lammer disse musklene og gjør at nervecellene ikke lenger kan sende signaler til hjernen. Forskning har vist at botox kan ha en viss effekt mot depresjon.

Forskere har etter hvert funnet ut at botoxbehandling gir mindre aktivering av amygdala. Når sprøyten settes i muskulaturen i ansiktet, slutter de å fungere siden nervecellene som styrer musklene ikke lenger klarer å sende signaler. 

Følelser er egentlig et komplekst samvirke mellom flere deler av hjernen, det limbiske system og en ring rundt hjernestammen som består av hippocampus, amygdala, luktkolbene og deler av hypothalamus og thalamus. 

Hver del av hjernen er dermed spesialisert for å gjøre sine egne oppgaver. Det er for eksempel et området i bakhodet som aktiveres når vi ser (synsbarken), og et område i tinningen som er mest aktivt når vi hører (hørselsbarken).

Følelser er altså et avansert samvirke mellom flere deler av hjernen. 

Lynraske signaler 

Det som gjør at nervesystemet fungerer så raskt, skyldes at det blir sendt elektriske signaler nedover nervecellene. 

Elektriske signaler sendes nedover i nervecellekroppen og ut i nervecelleutløperen som kalles “aksonet”. 

elektriske signaler i hjernen
DENDRITT: Hver nervecelle består også av dendritter. En nervecelle kan ha opp til 20.000 dendritter. Hvar dendritt kan ha flere grener og hver gren kan ha flere synopser som sender signaler til andre nerveceller og mottar signaler tilbake. Det er gjennom dendritter at nervecellen tar i mot informasjon fra andre nerveceller.

I enden av aksonet blir det elektriske signalet gjort om til et kjemisk signal som blir sendt over den enorme synapsspalten på 20 nanometer. 

Når det kjemiske signalet er overført til synapsen, kan det omdannes til et elektrisk signal som fyker av gårde til enda en nervecelle. 

En synapse er altså stedet der et signal overføres fra én nervecelle til den neste. 

Vi er født med et visst antall nerveceller, og selv om vi ikke kan få flere, så kan du gjerne ønske deg flere synapser! 

Har du mange synapser kan du tilpasse deg nye utfordringer bedre. Hver gang du lærer noe nytt, dannes det nye synapser. Men disse forsvinner igjen hvis du ikke repeterer. 

Det kan ta alt fra noen minutter til dager til år å lære noe nytt. 

Elektriske signaler like raske som en formel 1 bil
LYNRASK: Enkelte nerveimpulser kan nå en hastighet på 360 km/t. Det er like raskt som en Formel 1-bil.

Det sentrale og perifere nervesystemet

Nervesystemet vårt inkluderer det sentrale nervesystemet og det perifere nervesystemet. Deres oppgave er å styre kroppens adferd ved å holde kontroll på muskler og kjertler. Det er for eksempel takket være nervesystemet at vi kan opprettholde kroppsstilling, og ikke faller sammen. 

Det styrer også det autonome nervesystemet, som vi ikke kan kontrollere med viljen. 

Det autonome nervesystemet deles videre inn i det sympatiske nervesystem, det parasympatiske nervesystem og det enteriske nervesystem.

Det er det sympatiske nervesystem som responderer på stress og truende farer, gjør at blodtrykket og pulsen øker, i tillegg til å generere følelse av opphisselse. 

Hjernen er plastisk

Hjernen vår har utviklet seg over 500 millioner år. Først eksisterte kun reptilhjernen (som vi i dag kjenner som bakhjernen). Arten Stegosaurus veide for eksempel opp mot tre tonn, men hadde en hjerne på bare 80 gram, knapt større enn en sitron. Da er det kanskje ikke så rart at vi i dag finner dinosaurene på museum. 

Det gikk ytterligere 250 millioner år før de eldste pattedyrene utviklet det som heter det limbiske system. 

Tenk bare på hvordan Homo Habilis og Homo Rudolfensis for 2 millioner år siden lagde primitive steinredskaper, til dagens mennesker som utvikler avansert teknologisk utstyr.

Hjernen teknologi
HJERNENS UTVIKLING: Hjernen har endret seg kolossalt i løpet av de siste 200.000 årene.

I 2003 begynte for eksempel NASA å eksperimentere med roboter for å utforske livet på Mars. Litt av et kvantesprang fra å utvikle noe som med godviljen kunne kalles et økseredskap.

Det var for rundt 40.000-50.000 år siden at menneskene begynte å ligne på dem vi ser i dag: De kunne tenke abstrakt, bruke symboler, planlegge, bruke avansert språk og hadde mange andre menneskelige egenskaper.

Ifølge forskning er det spesielt et område rundt isselappen på toppen av bakhodet og i lillehjernen som har formet den moderne hjernen. 

Dette området rundt isselappen har sammenheng med blant annet planlegging, oppmerksomhet, selvbevissthet og langtidsminne. 

Lillehjernen på sin side, blir ofte koblet til balanse og motorisk kontroll, samtidig som den er nært knyttet til språk, arbeidsminne og sosiale evner.

Språket kom for øvrig så sent som for 150.000 år siden. Ifølge mange lingvister stammer det menneskelig språk fra Øst-Afrika.

Ta vare på hjernen

Som vi har sett er det dessverre ikke mulig å danne nye nerveceller, men du kan trene deg til flere synapser. 

Det gjør du ved å lære deg nye ting. Dessuten har fysisk aktivitet også innvirkning på hjernen din. Det reduserer risikoen for demens, depresjon og diabetes type 2. Det kan til og med gjøre deg mer intelligent, oppmerksom og mindre stresset. 

Også kostholdet er viktig for å ta vare på hjernen. I tillegg til fett må hjernen ha tilstrekkelig av essensielle B-vitaminer. Vitamin B har den egenskapen at det bidrar til nervesystemets normale funksjon og normale psykologiske funksjon. 

Vitamin B12 (kobalamin) er viktig i celledelingen. Vitamin B6 er viktig for å lage signalstoffer, slik at nervecellene kan kommunisere med hverandre. 

MemoPro er et eksempel på et kosttilskudd for hjernen som inneholder de mest essensielle B-vitaminene: B1, B2, B3, B5, B6 og B12, vitamin C,i tillegg til 300 mg bacopa monnieri. 

Vitamin C er viktig for normal psykologisk funksjon. 

Bacopa monnieri er en urt som kan bidra til å forbedre konsentrasjonen.

Prøv MEMO

PRO

i 60 dager

50% rabatt – kun kr 199,-

Skriv inn ditt telefonnummer

Du blir sendt videre til et bestillingsskjema forhåndsutfylt med informasjon knyttet til ditt telefonnummer. Du bestiller ingenting ennå.


Kilder: